Magnetic Mind

En historie om hvordan elektromagnetismen har formet jorden og samfunnet vårt, samt hvilke muligheter og utfordringer vi har i møte om utviklingen fortsetter i samme retning. Inne i jordens indre er det et tykt lag med flytende magma som går rundt og rundt jordens kjerne. Inne i denne magmaen er det tonnvis med jern og andre metaller, som skaper en dynamoef fekt når de kommer i sirkulær bevegelse. Denne dynamoeffekten skaper et magnetfelt som dekker hele jordens overflate og strek ker seg langt ut i rommet. Dette magnetfeltet skaper et beskyt tende lag mot solstormer og farlig stråling fra universet, og gjør at vi kan ha en atmosfære på jorden – til kontrast fra mars, som ikke har en flytende kjerne, og heller ikke et sterkt magnetfelt eller en levedyktig atmosfære. Her nede på jorden kan det sterke magnetfeltet vårt påvirke oss mennesker direkte, ifølge nyere forskning. I denne studien har de sett på effekten av magnetfeltet på mennesker mens de sover. Mennesker har nemlig også et magnetfelt, fordi nevronene i hjernen vår aktiveres ved hjelp av elektromagnetiske impulser. Dette skaper et magnetfelt som, ifølge forskerne, kan påvirkes av jordens magnetfelt, spesielt når vi sover. De har sett på effekten av hvilken himmelretning man sover i (nord-sør, eller øst-vest) har Magnetic Mind, D.G.A, 70×100 cm, 2025 på hjernebølgene våre mens vi sover. Ifølge denne studien, ga det signifikant utslag på hjernebølgene å sove i retningen øst vest, noe som forstyrret nattesøvnen (kontra nord-sør). Det er altså ikke bare bekymringene rundt krig og klimaendringer som holder oss oppe om natta. Vår kjære mobiltelefon, med all dens underholdning og reklame, er skreddersydd for å stjele vår oppmerksomhet, og fratar oss derfor også søvn. Inne i mobilene våre finnes det et elektromagnetisk batteri teknologi som vi tar for gitt og kanskje anser for å være temmelig ny? Batteriet er der imot ingen ny oppfinnelse. Det eldste batteriet i verden er funnet i oldtidens Bagdad og er ca. to tusen år gammelt. Det består av en leirkrukke med kobbersylinder og et jernstykke oppi. Hvis man heller oppi en form for syre, som f.eks. olivenolje eller sitronsaft, vil det fungere som et batteri. Vi aner ikke hva de brukte det til, bare at de besittet teknologien. Det finnes to hovedtyper for elektrisitet: likestrøm og vekselstrøm. Et batteri benytter likestrøm for å drive maskiner og andre elek triske apparater. Og det var nettopp likestrøm den verdenskjente oppfinneren Thomas Edison ville bruke til å lyse opp byene våre. Denne strømmen hadde bare et problem: den fungerte bra på korte avstander, og egner seg derfor best i et batteri, men effek ten tiltar etter et par hundre meter. Løsningen ble derfor å bygge kraftverk på annethvert gatehjørne, for å dekke hele byen. Dette var både dyrt og lite effektivt. Nikolai Tesla, som jobbet for Edi son under denne perioden, tryglet ham om å gå over til veksel strøm, som var mye kraftigere og som kunne sende elektrisiteten så langt man bare ville. Da Edison nektet, fordi han anså teknolo gien for ekstremt farlig, og Tesla ikke fikk betalt det han var lovet, ble de bitre fiender og kjempet med nebb og klør om å bli den foretrukne leverandøren av strøm til byene. Tesla vant til slutt kampen og fikk lyst opp byene våre. Dette ble starten på den andre industrielle revolusjonen, som elektrifiserte samfunnet, og maskinenes tidsalder kunne for alvor begynne. Elektrifiseringen av samfunnet har gitt oss mange nyvinninger, som kino, datamaskiner og mobiltelefoner. Disse har beriket livene våre, men kanskje gjort det enda vanskeligere å sove om natta? Nå har også både kinoen og datamaskinen fått plass inne i mobiltelefonen! Og da tenker vi kanskje at datamaskin, det er vel en ny oppfinnelse? Men det er det ikke! Den eldste datam askinen som er funnet stammer fra det gamle Hellas og er fra ca. 80 f.Kr. Det er riktignok en analog datamaskin, som ved hjelp av tannhjul kunne forutse måne og solformørkelser, samt plan etenes baner over nattehimmelen, som f.eks. Mars. Den teknologiske utviklingen er fortsatt i full fart fremover, og en av pådriverne som har veldig lyst til å være dagens Tesla, men som egentlig minner mer om Edison er Elon Musk. Hans store visjon er at vi alle en dag skal ha en egen Tesla bot, som skal styre og stelle for oss og gjøre alt det vi ikke gidder å gjøre selv. Men ikke nok med det, han vil også veldig gjerne at vi skal putte en chip inn i hodet! Det er det veldig mange som naturlig nok er skeptiske til. Mange er redde for at vi skal bli maskiner, såkalte kyborger. Mens den kjente forfatteren og filosofen Yuval Noah Harari mener at vi allerede ER kyborger, fordi mobiltelefonen har tatt over veldig mange av våre kognitive prosesser, slik at over gangen til å putte chipen og datamaskinen inn i hode, egentlig ikke er så stor. Chipen vil nok gjøre oss enda mer sårbare for reklame og under holdning enn det vi allerede er, og vil nok gjøre det enda van skeligere å få sove om natta? Samtidig vil vi også kunne innhente og dele informasjon mye mer effektivt. På den måten kan vi kanskje løse de utfor dringene de industrielle revolusjonene har skapt for oss, som global oppvarming, slik at vi slipper å bli med Musk til Mars. Og slik at vi kan finne tilbake til den gode nattesøvnen her på jorda.