Jean-Paul Sartre sitt tankeeksperiment «the look» handler om en ung mann som går en tur alene i en park. Han hopper og skipper mellom blomster og trær. Han er i senter av sin egen bevissthet, sitt eget univers.
Så oppdager han plutselig at det er en annen person i parken, som observerer han. Han går dermed fra å være et subjekt til å bli et objekt og prosjekterer hva han tenker den andre tenker om han, på seg selv.
Men hva om det hadde vært et speil i parken i stedet? Hva hadde han da sett i speilet? Hadde han sett et objekt eller et subjekt?
Hadde han sett seg selv inn i øynene, selve vinduet til sjelen og bevisstheten, eller på sine klær, sin hud og sitt hår, ytre sosiale markører som definerer hans plass i samfunnet og universet?
Selve speilets funksjon er å vise individet hvordan verden ser den utenfra. Det er enormt mye informasjon i hva vi velger å ta på vårt ytre, som sier noe om hvem vi er eller ønsker å være.
Selv i vikingtiden var det viktig å ta seg bra ut. I en ofte sitert engelsk tekst klages det over at de norrøne mennene var mer attraktive for engelske kvinner fordi de kjemmet håret hver dag, vasket seg ukentlig og byttet klær ofte. Selv barske vikinger fra nord, kjente kraften av et velstelt ytre!
Men man kan også bli alt for opptatt av sitt eget ytre og forelske seg i sitt eget speilbilde, som Narcissus. Den gamle greske myten forteller historien om den slående vakre mannen som avviste alle menn og kvinner. Han ble forelsket i sitt eget speilbilde, men tok sitt eget liv i frustrasjon, etter som han aldri fikk omkranset speilbildet. En blomst vokste opp av asken hans, og den bærer hans navn i dag. På norsk kjenner vi den som påskelilje.
I østlig filosofi har Konfusius sine tanker om individet som en del av en harmonisk enhet, dominert i to og et halvt tusen år. Det er i samspill med samfunnet rundt deg at du oppnår din verdi, slik som mauren, som kravler målrettet rundt på jobb for dronningen og tuen. Selv om de har bestått speiltesten og er selvbevisste, har de ingen individuell ønsker og begjær utover å jobbe for felleskapet. Her er Sartre fundamentalt uenig og mener at mennesket er «dømt til frihet» og skaper seg selv igjennom egne frie valg. Det gjør oss derimot sårbare for de som ønsker å påvirke valgene våre.
Den østeriske nevrologen og psykiateren Sigmund Freud var den første til å systematisere menneskets underbevissthet. Men det var hans Amerikanske nevø, Edvard Berneys, som først skulle utnytte innsikten til å manipulere valgene til massene i stor skala. Han forsto på 1920 tallet, at vi ville kjøpe ting vi egentlig ikke trengte, hvis han klarte å overbevise oss om at det ville vise vår identitet til omverden. Han ønsket å overtale massene til å bli narsissistiske blomster som ikke lengre så seg selv som en del av et økosystem, et samfunn, men et individ, som skulle vise sin individualitet igjennom kjøp av produkter.
Han fikk bla kvinner til å begynne å røyke, ved å få unge friske overklassejenter til å røyke i 4.juli paraden på 5th avenue. Han hadde tipset pressen i forkant om at jentene demonstrerte for kvinners rettigheter og kalte det «torches of freedom». Slik fikk han kvinner til å assosiere røyking med kvinnekamp og eleganse.
I parken der vårt unge subjekt står å betrakter sitt speilbilde, står det tilsynelatende individuelle trær. Men under bakken er de bundet sammen i et enormt nettverk, der de deler næringsstoffer og informasjon med hverandre. Forskjellige sopper er med i denne symbiosen og utvinner nitrogen og fosfor til plantene og får sukker i gjengjeld. Og skulle du spise en av disse soppene, så kan du kanskje også bli i ett med naturen igjen og i ytterste konsekvens oppnå egodød.
Så nå fikk du litt å tenke på, neste gang du møter ditt eget speilbilde. Og hva kommer DU til å se da? Subjektet eller objektet?
Reviews
There are no reviews yet.