Bluebird

Den verdenskjente filosofen og klatreren Arne Næss er en av grunnleggerne av
Økofilosofien. En filosofi som erkjenner at helheten er mer enn summen av de enkelte
delene. Det er det sårbare samspillet mellom planter og dyr som skaper den fantastiske
økologien som vi elsker å omringe oss med.

Det er en stor del av den norske folkesjela å spenne på seg et par ski og nyte både skog og
fjell, fra morgen til kveld. Det sies til og med at vi alle er født med et par på beina. Men
denne kjærlige aktiviteten kan ende opp med å skade det vi holder så kjært. Utbygging av
hyttefelt og skibakker er til stor skade for de økosystemene som befinner seg der. Per nå er
kun 11,5% av urørt villmark igjen i landet, og tallet er i stadig fall. Da hjelper det ikke at
nesten 9 av 10 byggeprosjekter i vernet natur blir godkjent!

I Kina fikk utryddelsen av spurven enorme konsekvenser og 30 millioner kinesere
døde av sult som følge av at gresshoppene som egentlig spurvene spiste, fikk formere seg i
hopetall. Bare i Norge er 2752 dyrearter utrydnings truet. Hvem vet hva slags konsekvenser
det kan få for økosystemet?

Den største årsaken til at urørt natur stadig reduseres er veier, som frakter oss til
fjells, og kraftanlegg, som holder liv I skianleggene. Både vann- og vindkraft, samt større
kraftlinjer, skaper store inngrep i naturen og forstyrrer det lokale økosystemet. Samtidig er
den moderne verden helt avhengig av strøm fra ren energi, om vi skal nå klimamålene
globalt og samtidig opprettholde forbruket. Dog er det ofte stor lokal motstand mot å sette
opp for eksempel vindmøller de fleste steder i Norge. Vi vill ha ren kraft, men ikke innenfor synsfeltet
vårt.

Urbefolkningen vår, de som kan sies å leve nærmest naturen, blir også skjøvet til
side, når markedskreftene ønsker å få bygget nye kraftanlegg. Det skapte protester som fikk
stor oppmerksomhet i pressen i våres. Befolkningen ble delt i spørsmålet om man skal
prioritere ren energi eller urbefolkning sine rettigheter.
WHO fikk for et par år siden gjennomført en undersøkelse blant befolkningen om
hvor bekymret de var for tapet av arter og natur i Norge. Da svarte et stort flertall: 77% at
de var ganske eller svært bekymret for tap av naturmangfold, mens 69% var like bekymret
for klimaendringene. Det var blant de yngste og eldste at bekymringen var størst: de som
har sett mest natur gått tapt og de som skal arve denne jorden. Det lover godt for
fremtiden. La oss håpe at det engasjementet ikke lar seg drukne i behovet for å ha det
naboen har, og litt til.

Om alle gjør det de kan for å minke sitt fotavtrykk i verden, vil summen av det hele,
kunne stake ut en ny kurs, der vi lever i symbiose med naturen, slik vi gjorde i tusenvis av år
før sivilisasjonens behagelige liv, forførte oss alle.